SUSANNE
Susanne er ikke den peneste jenta i klassen, men ikke den styggeste heller. Hun har mange venner, men er allikevel ikke den mest populære jenta. Guttene kaster ikke det samme blikket på henne. Hun er god venn med mange av dem, men det blir aldri noe mer. De kan ha det gøy sammen og finne på mye tull, men når klassefestene kommer, blir hun valgt bort. I dag skulle det bli annerledes.
Susanne går bort til speilet, og myser for å se hva som er galt med henne. Huden hennes lyser opp, og står i sterk kontrast til de mørke øyenvippene. Hun drar fingrene lett gjennom de myke, blonde krøllene, og prøver å få fasong på det. Håret faller rett ned i ansiktet igjen. Hva er galt med henne? Tennene står på perlerad, men de er kanskje ikke hvite nok. Hun vet ikke om hun skal gråte eller le når hun legger merke til hvordan hun står og blotter tenner til speilbildet. Ligner jo på en hest.
Hun stiller seg opp i normal posisjon foran speilet. ”Du er vakker,” sier hun til seg selv, og prøver å dra på smilebåndet. Smilet er litt påklistret, men det gjør ingenting. Hun skal på klassefest nå. Den kriblende følelsen i magen, sprer seg raskt utover resten av kroppen. I dag vil hun være annerledes. I dag vil hun være mer enn vennen hans.
Du får fint fram kontrasten mellom å være venn og kjæreste. Du forstørrer og viser fint situasjonen foran speilet, og særlig liker jeg assosiasjonen til hesten. Den er morsom! Du har god skrivekompetanse, Margrete! :-)
SvarSlett