a) Mikal sitter med lukkede øyne bakerst i klasserommet, og trommer med fingrene på kanten til trepulten. Rytmen er rask og fengende, og han lever seg inn i hver eneste takt. Med jevne mellomrom åpner han øynene for å kaste et blikk på klokka. Han venter og venter. Skal ikke klokka snart ringe ut? Det er en uke siden han var på musikkskolen sist, og han ser fram til å dra dit igjen. Klokka blir endelig tre, og Mikal stormer ut av klasserommet og hiver seg på bussen. Da han kommer fram til musikklokalet tar han fram trommestikkene og går gjennom leksa en gang i hodet. Han hadde fått i oppgave å øve på en sang av favorittbandet hans, ”The Beatles”. Musikktimen går altfor fort, som vanlig. Læreren gir han ny lekse, og påminner han om at det er viktig å øve mye. Det kan Mikal love at han gjør. Han har allerede planlagt å øve litt i kveld, men først skal han dra hjem å se konsertopptaket han har tatt opp. Endelig får han sett opptaket av forbildene hans, ”ACDC”.
c) Det er endelig helg etter en knallhard skoleuke. Det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å hive meg ned på sofaen, og synke ned i en dyp søvn. Flere timer senere våkner jeg desperate sultrop fra magen min. Klokka er åtte og jeg har ikke spist siden lunsjen på skolen. Jeg setter meg opp i sofaen, og hører at mamma holder på å kokkelere inne på kjøkkenet. Det er da jeg legger merke til lukta. Duften av smeltet mozerella-ost, biffstrimler og stekt sjampinjong siver opp i nesa mi, og fyller munnen med vann. Jeg følger lukta ut på kjøkkenet, og der står den ferdigstekte herligheten. Den er akkurat slik jeg liker den. Typisk italiensk pizzabunn – sprø og syltynn. Jeg setter tennene i et stort stykke, og kjenner alle de ulike smakene blomstre opp i munnen min. Pizzaen er saftig, med en jevn og fin blanding av krydrede biffstrimler og søte ananasbiter. Det fins virkelig ingenting som kan måle seg med mammas hjemmelagde pizza.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar